I've been intoxicated

Når du får satt bort julepønten og tror ventetiden er over kommer det en ny tid over oss, en ny høytid for store og små. Eurovision Song Contest er i gang igjen, med første delfinale i går. Undertegnede skulle egentlig ut å farte med buss men fikk ikke fri fra jobben. Så da ble det å følge med på nett-tv i stedet for, og så å feire den knakende seieren. For det var litt av en seier vi fikk se, da de lekre lange bena til Cornelia rodde i land finaleplassen. Now that takes me back til russerevytiden, og mitt evigunge sitat "ta'rei ei chipse Cornelia".



Hvertfall, bestill finalebilletter alle sammen, og nå til fredag synger jammen meg jentene på Parkteatret også.



Videre var jeg på nære nippet til å reise til Svinesund med Cvitta, Kjølstad og a'channette i dag, men min brennende iver etter å førebu den påkommende skoleuka holdt meg i landet.

Nei, det var lenge sida!

er

Åssen gåre med deg da? Hva studerer du? Nei, så spennende da, vi må jo ta en kaffe en dag, ja - ikkesant, kaffe med meelk.

Dette opplever jeg ofte, og jeg ler like høyt inni meg hver gang. Men nå er det lenge siden jeg har blogget, og det er på grunn av Get. Jeg er ikke særlig fan av Get. Men jeg er fan av andre ting, for eksempel gale trikkeførere. Som alle øst for elva veit er det bygningsarbeid på Carl Berner og linje 17 er kraftig amputert. Så etter en lang dag med Bårdar satte jeg meg på og lente meg tilbake hvorpå en genuint og innmari jovial stemme spraka i anlegget : "JaaaahaaAAALLLOO gutter og jenter, kvinner og herrer i alle aldre, da var vi på tur igjen! Det er meg en fornøyelse å få føre denne doningen når vi nå reiser ut i det vidstrakte Oslo sammen. Som dere sikkert vet driver'em og mekkær på en rundkjøring oppe på Carl Berner, så det blir en del endringer. Jeg tar turen over Løkka og skarrukke værra med så fåru hoppe av nå. (...) Alle av? Da kjørær vi!".

It made my day, herlig.

Jaja, her i går ble jeg og 19 andre Bårdarelever leid inn for å danse på Senkveld, der kan jeg obserberes 6. februar. Jeg løfter både Jenny Skavland og Katrine Moholt, og kan herved informare at var Jenny den mest svette.

Ellers har jeg funnet meg selv i Kayas Afro-Jazz-Moves hver tirsdag, naturtalent mener jeg selv. På leirskolen ble jeg kalt for et "naturtalent på hesteryggen", men da gikk jeg i 7. klasse. Godt å vise variasjon.

Har litt mer på trikken; når vi kom til Nybrua ble det helt mørkt, et lite strømbrudd. Skjer hele tida. Vår venn, føreren, der Führer om du vil, velger å gripe mikrofonen og sier: "Ja, nå ere mye møstisk på gang, men vettu hva, jeg trure går bra og satsær på suksess." Virkelig livat type. Skulle vært fler sånne.

Mest levende menneske

Da var året i gang igjen, denne gangen i Helgesensgate. Nyttårsaften var show i seg selv, med fasjonabel middag på Petrus Mat og Vinhus Alle rettigheter Værsågod, i form av pizza og hvitvin. Veldig kjekt å ha et Mat og Vinhus i første etasjen der man bor, med egen inngang fra vår oppgang. Innmari ålreite folk der.


Og i morgen starter sirkuset igjen, bedre kjent som hverdagen, the everydays, like sands through the hourglass, so are the Days of our Lives, dere tar tegninga. Bårdar med hjemmesnekret presentasjon allerede første dag, staffmeeting med mine nye kollegaer i kirkekoret og besøk av mann fra Get som skal lage internett og TV i bula vår (så jeg slipper gå på Tealounge for å oppdatere dette kultiverte og interessante kulturpersonlighetsbefengte blogg-mediet som jeg så fint kaller for Hakkekylling), og jeg skal prakke trynemaling kunder som tror vi har salg. Vi har ikke salg.


Ferien er over. Det ringer inn fra storefri, du våkner fra dagdrømmen, du flyr bort fra noe som er fint.