A whole new world?

Jeg skjønner at har duppa fingern i kaldt vann. Bloggverden er stor, større enn jeg trodde. Her bretter man ut det man har å by på, man promoterer hverandre, forteller hemmeligheter og i det hele tatt. Jeg likære. You're in for a treat. Trick or treat, siden det er kids i kostymer på alle gatehjørner på Majorstuen disse dager. Møtte ei litta terte på Rimi i dag og tenke i mitt ikke fullt så stille sinn, at "huff, litt av en føflekk du var velsignet med, midt i trynet". Men så så jeg den lilla kappa og den spisse hatten og skjønte at hu var ute og samla knask.


Min venninne Julie skriver alltid lange innlegg. Jeg orker aldri å lese dem. Skal aldri falle i den fella.

Intro, vorspiel, förfest, preludium...

Ok tjukken, det var på tide at jeg også kastet meg på denne bølgen, selv om den strengt tatt suste forbi for typ ett år siden. Men da kan jeg kalle det retro-blogging. Husker du den gangen det var nytt, hipt og trendy å blogge? Da holdt jeg meg for god for det, på lik linje med at jeg enda holder meg for god for sudoku. Sodukø. Søkodu.

I dag kom snøen, og det har halve facebook vært så snille å fortelle meg. Takk for det, hadde aldri funnet det ut uten dere. Akkurat nå skulle jeg hatt ensemblesang og deretter jazz, men har nylig fått leilighet med to herlige personer, så er en del ting som må fikses i forhold til det. Er ikke nok timer i døgnet for oss show-artister.

Espen og Evelina, og Vetle. What a team. Team Løkka blir vi, 1. desember. Gled dere, vi skal komme som kjerringa på julebordet.